Hvor skal barnet sove...

I god tid før Emile ble født kjøpte vi inn en sprinkelseng til henne, som vi hadde store planer om at hun skulle sove i om natta. For å ha henne i senga vår var jo ikke planen, mest fordi vi var livredde for at vi skulle ligge henne i stykker. Så senga stod ferdig montert og redt opp da vi kom hjem fra føden. (Det måtte Andreas gjøre alene, hun meldte jo sin ankomst litt før planen). Den stod der så fin og innbydende ved siden av senga vår, men ble den brukt? Nei. Vår vesle frøken hadde andre planer, helt andre planer, for sove alene? Nei, det vil vi ikke. Vi prøvde å ha vogna inne på soverommet, for der sov hun jo greit om dagen stort sett.. men det fungerte vist ikke om natta. Hun ville bare ligge helt tett i tett med oss, men hun var jo så liten og skjør.. og tenk om vi ligger henne i stykker? Vi endte da opp med å kjøpe en ammemadreass. Som rett og slett er en liten tynn madrass med myke kanter som barnet kan ligge i i senga, men likevel være tett inntil mor og far. Dette godtok hun sånn passe, og etterhvert som hun ble eldere kunne jeg også legge henne i sprinkelsenga, men etterhvert som vi ble tryggere på at vi ikke kom til å ligge henne i stykker hendte det ofte at jeg rett og slett sovnet under nattammingene og våknet opp med 1 stk meget fornøyd unge ved siden av meg. Emilie var som spebarn flest.. hun hadde et stort behov for trygghet og nærhet, og det var hos mamma/pappa hun ville være..ikke i en stor, dum seng helt alene.

Denne gangen har vi lært. Sprinkelsenga blir satt rett inn på det kommende barnerommet (for selv om Emilie etterhvert godtok den er det ikke verdt at den tar opp mesteparten av gulvplassen på soverommet),mens vi setter vugga inn som seng på soverommet vårt, så kan hun ligge der hvis hun godtar det. Og hvis ikke? Da kommer hun rett opp i senga vår i steden for. Hun skal få være der innstiktene hennes sier at hun vil være, urmennekset tvingte vel neppe barnet sitt til å ligge helt alene, så hvorfor skal vi?

De aller fleste pattedyr sover i nærheten av mamma. Gjennom titusner av år har menneskebabyen sannsynligvis sovet med mamma. Antageligvis er babyer designet for å sove med mamma. Babyer som samsover sover lettere og dier oftere. Hvis vi tenker overlevelse så er dette er utmerket strategi.

Det har jo vært diskutert flere steder om samsoving er trygt eller ei. Men under de riktige forutsettnige er det helt trygt. (og mye tryggere enn egen seng på eget rom jmf krybbedød)

Under disse forutsetningene er samsoving helt trygt.

* Du er ikke-røyker
* Du ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvenDu er ikke-røyker
Du ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter
Sengen er bred og madrassen fast slik at barnet får god plass, og ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
* Babyen har en egen, liten og lett barnedyne over seg

(og det skal ekstremt mye til for at man faktisk greier å legge seg over babyen mens man sover.. som nybakt mor sover man alt for lett til det, dessutten er det nok innebydt i oss at vi ikke gjør det)


og for å ikke glemme alle fordelene samsoving gir.

* Babyen sover lettere enn dersom sengen hennes var på et eget rom. Dette virker beskyttende mot krybbedød.

* Dersom babyen får problemer, som for eksempel at hun drar dyna over hodet, kan du enkelt rekke ut hånden og hjelpe henne.

* Samsovende babyer gråter sjeldnere, både ved innsovning og om natta forøvrig. Flere observasjoner viser at de fremstår roligere og tryggere enn spedbarn som sover alene.

* Mors pusting, bevegelser og berøringer stimulerer den lille også om natta. Dette knytter de to nærmere hverandre, og det stimulerer barnet.

* Kroppskontakt med mor virker som en smertestiller for den lille, og det vil også hjelpe henne til å komme seg raskere etter fødselen.

* Mors CO2 i ekspirasjons-luften stimulerer babyens respirasjon.

* Pga nærheten mellom mor og barn øker morens nivå av hormonene oxytocin og prolaktin. Dette senker stress og øker omsorgsevnen.

* Når mor og barn sover nær hverandre, får de likere søvnsyklus. I praksis betyr det at babyen vil våkne for å spise på et tidspunkt der mamma allerede har lett søvn. Du slipper å bli vekt fra tung søvn og hviler derfor mer effektivt enn om babyen din sov langt unna deg.

* En baby som sover alene, må skrike høyere og lengre før hun får svar fra foreldrene. Dette gjør også at hun bruker lengre tid på å roe seg etterpå. Et samsovende spedbarn, derimot, får raskt svar. Hun oppnår dermed lengre og bedre hvileperioder.

*Samsoving fremmer trygg tilknytning